Månedens kunstner mai: Kristin Velle-George

Navn
Kristin Velle-George

Kommer fra
Født i Bergen, oppvokst på Jørpeland i Ryfylke.

Bor
I Stavanger

Utdannelse
2 år forskole på Kunstskolen i Rogaland, bachelor og master fra Kunst- og Designhøgskolen i Bergen, der jeg ble uteksaminert i 2010.

Hva jobber du med?
Tegning, skulptur og installasjon.

  

Hva inspirerer deg?
Ofte blir jeg inspirert av ting jeg finner, det kan være en gjenstand som har mistet rollen den var tiltenkt. Jeg ser at objektet har et slags gjemt potensiale som trigger meg til å undersøke hvordan det kan transformeres til noe nytt. Det kan skje helt konkret gjennom å manipulere de fysiske egenskapene, eller det kan bli utgangspunkt til nye verk ved bruk av mer indirekte metoder.

Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap
Tegning har alltid vært sentralt i min kunst. Utgangspunktet er å skape et kunstverk uten bevisst kontroll, mens prosessen preges av bevisste nøyaktige repetisjoner av den tilsynelatende intuitive streken. Motivene er surrealistiske med et biomorft formspråk som kan gi assosiasjoner til vitenskap, biologi eller science fiction. Jeg har alltid vært opptatt av forholdet mellom objektive og subjektive ”sannheter”, og grenselandet mellom fantasi og kunnskap. Da spesielt hvordan vår observasjon og persepsjon enten bevisst eller ubevisst alltid blir filtrert gjennom personlige erfaringer.

Jeg jobber ofte med spor og avtrykk, både i skulptur og bilder. Uttrykk blir flyttet frem og tilbake mellom det todimensjonale og tredimensjonale. I et av mine siste prosjekter, har jeg jobbet med tekstil i en skulpturell prosess, der resultatet framstilles todimensjonalt. Motivet blir en konkret framkalling av en form som ikke lenger finnes, men i sporene som blir igjen finnes en illusjon av det landskapet som var. Mange av verkene mine er resultater av slike transformasjoner, det er selve forvandlingen som driver den intuitive prosessen og intensjonen er å skape noe som forundrer meg selv. Materialet jeg undersøker og tar utgangspunkt i, er ofte objekter og trivielle overskuddmaterialer som jeg finner på turer eller i omgivelsene mine. Ved å manipulere, abstrahere eller tilsløre form og overflate skapes nye uttrykk, der det usanselige blir synlig mens det kjente viskes ut.

 

Hvorfor ble du boende i Stavanger?
Av hensyn til familien.

Hva er det beste med miljøet og byen?
Jeg var litt skeptisk da jeg flyttet fra Bergen i 2010, jeg forlot jo en fantastisk by med masse spennende folk og muligheter. Men det har vist seg at Stavanger ikke er så verst likevel!

I 2011 ble jeg med å starte Prosjektrom Normanns, på det tidspunktet det eneste kunstnerdrevne visningsrommet i Stavanger. Det var kjempespennende å være med å drive dette stedet de første 5 årene, og jeg fikk muligheten til å invitere både norske og internasjonale kunstnere til byen for å jobbe med utstillinger.

Stavanger er en gjestfri by og kunstmiljøet oppleves åpent og inkluderende både av besøkende kunstnere og de som allerede har Stavanger som base, kanskje det er derfor trenden er snudd og flere kunstnere enn før kommer tilbake til byen etter endt utdannelse? Kunstscenen har også utviklet seg de siste årene; Rogaland Kunstsenter, Kunsthall Stavanger og Stavanger Kunstmuseum har alle nye og gode ledere, og tilbyr et sprekt program med god kunst, pluss masse arrangementer og tilbud som er aktuelle for oss kunstnere i byen. I tillegg har vi Studio17, som har klart å kapre også et ungt publikum med sitt intense program, der er det en ny åpning nesten annenhver helg!

Hva savner du i det stavangerske kunstmiljøet?
Det stavangerske kunstmiljøet har som nevnt mye by på, men det finnes ingen tilbud om høyere kunstutdanning her. Elevene på Kunstskolen i Rogaland må dra ut av landet eller til andre norske byer dersom de vil fortsette utdannelsen sin. Jeg tror en institusjon med kunstutdanning på bachelor og masternivå ville vært både stimulerende både faglig og sosialt.

En VISP-avdeling i Stavanger kunne også vært nyttig.

Hva jobber du med for øyeblikket?
Selvangivelsen, takk VISP for grundig veiledning!

 

Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
Den viktigste langsiktige ambisjonen er å fortsette å ha det gøy når jeg skaper kunst, og at jeg aldri stopper å overraske meg selv. Kortsiktig og mer konkret har jeg ambisjoner om større utstillingsaktivitet framover, og jeg har det siste året produsert mange prototyper til skulpturer som skal utføres i større formater og i materialer som betong og metall. Derfor er jeg veldig glad for at jeg har fått tilbud om større atelier i det nye atelierhuset ved Tou Scene. Innflytting er allerede i juni, og jeg gleder meg til å få bedre plass til å gjennomføre prosjektene mine. Grafisk verksted har også nye lokaler i atelierhuset, så det blir helt sikkert en del eksperimentering med grafiske uttrykk i framtiden. Så er det flere steder jeg har planer om å dra på residens til, blant annet Island, Irland og Færøyene. Men før det skal jeg til Trondheim, der jeg skal ha en workshop sammen med kunstnergruppa Ukjent Prosedyre, som består av Nina Bang Larsen, Hilde Frantzen og Line Anda Dalmar. Vi jobber mot utstilling i Trondheim kunstforening 2018.

Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
Nina Bang Larsen! Nina er en person jeg setter pris på både som venn og kunstner. Hun er enormt arbeidsom, og har siden 2010 turnert nesten hele Norge med sin kunst, men når det kommer til selvprofilering er hun noe nøktern. Det jeg særlig beundrer med Nina er at hun alltid er tro mot uttrykket sitt, men likevel klarer å raffinere og eksperimentere slik at det stadig skjer noe mer og noe nytt. Hennes kunstneriske univers er fullt av humor, men det er samtidig noe ubehagelig og skummelt tilstede. Nylig hadde hun en utstilling på Studio 17 der hun ved å inkludere video i installasjonene sine skapte en stemning som gav skulpturene en ny dimensjon. Jeg gleder meg til å følge med på alt hun skal finne på i framtiden!