Selvangivelseveiledning

Selvangivelseveiledning:
Skattemeldingen

2809180_h28c511bf725a28604726_v1462969919_1024x1024
(Ill.: Gunvor Rasmussen)

VISP har laget en steg for steg-guide for deg som skal levere Næringsoppgave for billedkunstnere (RF-1242).

Denne guiden omfatter nå i første omgang skjemaet RF-1242, men husk at når du er ferdig med dette skjemaet, så må du også legge ved skjemaet RF-1224 “Personinntekt fra enkeltpersonforetak”.

Det første spørsmålet du må stille deg før du begynner er om du skal levere denne næringsoppgaven som er spesialtilpasset kunstnere (RF-1242), eller om du skal levere den ordinære næringsoppgaven (RF-1175). Et siste alternativ er at du kan være fritatt for å levere næringsoppgave. Se mer om dette på side 4 i denne guiden.

Det som avgjør hvilken næringsoppgave du skal levere er selvsagt hvilken næring du driver. Merk her at det ikke har betydning om du er lønnsmottaker hos noen andre. Denne vurderingen som nå skal gjøres går kun på den virksomheten du fakturerer for fra ditt foretak.

I forskriften til Næringsoppgave for Billedkunstnere står det følgende:
”Denne forskrift gjelder for personer som driver næringsvirksomhet med produksjon av kunstverk (…) og som ikke driver annen næringsvirksomhet.

Dersom kunstneren også driver annen næringsvirksomhet (…) gjelder regnskapslovens regler for kunstnervirksomheten, og ikke bestemmelsene i denne forskrift.”

Dette betyr kort sagt at dersom du i din næringsvirksomhet utelukkende driver med produksjon av kunstverk, så skal du levere Næringsoppgave for billedkunstnere. Dersom du har en kombinert næringsvirksomhet, hvor kunstproduksjon kun er en del av det du gjør, så kan du i utgangspunktet ikke benytte denne næringsoppgaven, men er henvist til overnevnte RF-1175.

Problemstillingene oppstår selvsagt i grensetilfellene. Har du i ditt foretak for eksempel hatt 150 000 kr i inntekt fra kunstproduksjon, men i løpet av året gjorde en skribentjobb for en avis som du fakturerte 2000 kr for, så er nok ikke skribentjobben i seg selv å regne for næringsvirksomhet, og du kan nok likevel få levere Næringsoppgave for billedkunstnere. Hadde du i løpet av året 20 000 kr fra skribentjobben, så er du nok mer i grenseland. Dersom du er i tvil her anbefaler vi rett og slett at du ringer Skatteetatens opplysningstelefon på tlf 800 80 000 og spør dem om hva du skal gjøre.

Hovedregelen er at alt som kommer inn i næringen din skal beskattes. Det vil si alle prosjektmidler, stipender og salgsinntekter. Unntaket er dersom du får en spesiell ærespris. Det er få av disse på vårt felt, så ta alltid en dobbeltsjekk av eventuelle påstander om at en pris eller et stipend skal være skattefritt! At noe er trekkfritt er ikke det samme som at det er skattefritt. Trekkfritt betyr at ingen har trukket skatt for deg, og at du må gjøre det selv.

Som billedkunstner skatter du etter kontantprinsippet. Kontantprinsippet betyr at en inntekt eller en utgift skal føres i regnskapet når pengene kommer inn eller går ut av konto/lommebok. Hovedprinsippet for næringsdrivende er realisasjonsprinsippet, men dersom kunstnere skulle følge dette ville man ikke kunne skrive av utgifter for verk som ikke er i omløp (solgt) innen 31.desember hvert år. Fordelen med kontantprinsippet er at varelageret står i 0,- og at kostnadene kan trekkes fra. Baksiden er at inntekt som regel ikke kan flyttes til neste år. I de tilfellene man har mottatt for eksempel prosjektstøtte til et prosjekt som ikke finner sted/har kostnader før året etterpå, kan man be om å få flyttet inntekten. Merk at den inntekten/støtten man ønsker å flytte da må være øremerket! Dersom du skal anmode om å flytte inntekten må du opplyse om dette i selvangivelsens punkt 5.0 i næringsoppgaven for billedkunstnere, og legge ved skann av tilsagnsbrev. Skriv at inntekten bes innberettes året etterpå og at mer dokumentasjon evt. kan fremlegges. Du er selv ansvarlig for å føre inntekten i følgende år, som du har opplyst.

Dersom du det siste av 3 år har vesentlig høyere inntekt enn de 2 foregående år, kan du ifølge Skattelovens § 14-80 anmode om å få den samlede personinntekten for disse tre årene fordelt med like store beløp hvert år. For at dette skal være tilfellet, forutsettes det at du det siste av de 3 årene er oppe på toppskattnivå, da dette er den eneste progressive skatten og følgelig gir bestemmelsen en effekt.

I det følgende vil vi forsøke å guide deg gjennom Næringsoppgaven for billedkunstnere steg for steg. For at du skal kunne få nytte av dette anbefaler vi at du på forhånd sorterer alle bilagene dine (kvitteringer og fakturaer), merker de med hva de gjelder, og arkiverer de i en perm. Du må også ta frem alle fakturaene du har sendt i løpet av året, slik at du har kontroll på inntektssiden. Litt senere i guiden skal vi fordele kostnadene og inntektene på ulike poster i skjemaet, så det er smart å ha et regneark tilgjengelig, for eksempel Excel, og så passe på at totalsummene hele veien stemmer, selv om du splitter beløpene opp i flere mindre beløp.

Du bør også finne frem alle lønns- og trekkoppgaver du har mottatt fra eventuelle arbeidsgivere, årsoppgaver fra bank, Lånekassen, forsikringsselskaper, borettslag med mer. Disse bruker du for å dobbelsjekke at de forhåndsutfylte beløpene i din selvangivelse stemmer.
Skulle du ha behov for hjelp på et eller annet sted i guiden kan du sende oss en e-post, så formidler vi ditt spørsmål til regnskapskontoret Frekhaug Regnskap som vil svare så raskt de kan.
Selvangivelseveiledningen er produsert med støtte av Bergen kommune, Norske Kunsthåndverkere og Bildende kunstneres forening Hordaland.

1. Gå til Altinn

Det første du må gjøre er å gå til www.altinn.no. Oppe til høyre vil du der se en knapp som heter ”Logg inn”. Trykk på den!

2. Logg inn i Altinn

Her må du velge innloggingsmetode. Enkleste måten å logge seg inn er å bruke enten kodebrikke til nettbanken eller bankID på mobiltelefonen.Du har på et eller annet tidspunkt fått tilsendt et kodebrev fra Altinn. Du kan også logge inn med tippekortet ditt dersom du har en buypass-kortleser. Det viktigste her er ikke hvordan du logger inn, men at du faktisk logger inn.

3. Finn skjema RF-1030

Nå er du inne i Altinn. Her vil det mest sannsynlig ligge en selvangivelse som venter på å bli utfylt i meldingsboksen ”Til min behandling”. Den heter ”RF-1030 Skattemelding for formues- og inntektsskatt – personlig næringsdrivende”. Finner du den ikke kan du gå til ”Skjema og tjenester” og søke skjemaet opp der. Dette går bra!

4. Velg skjema RF-1242

Når du åpner RF-1030 får du flere valg. Som billedkunstner skal du velge skjemaet RF-1242 og trykke neste.

NB: Dersom dine driftsinntekter var lavere enn 50 000 kr velger du det nederste alternativet og kommer til en forenklet oppgave. Her trenger du bare summere opp dine inntekter, trekke fra dine utgifter og visp, unnskyld, vips så er du ferdig.

5. Velg vedlegg

Du vil nå få opp selvangivelsen din. Her vil det stå diverse tall som stammer fra lønns- og trekkoppgaver, årsoppgaver fra banker med mer. Kontroller at disse stemmer. Om de ikke stemmer må du endre de ved å trykke på “Endre” og taste inn korrekt beløp. Når du har gjort det velger du fanen ”Vedlegg” øverst.

6. Velg vedlegget RF-1242

2126312_h9866f6112f83c09c07a4_v1334319453_1024x1024
Trykk på bildet for å forstørre

Når du har valgt vedleggsfanen vil du se at det ligger et eksisterende vedlegg der og venter på deg. Trykk på dette så er du inne i det helligste av det hellige – Næringsoppgave for billedkunstnere.

7. Generell informasjon

Side 1 begynner ganske soft, her er det stort sett dine personalia som skal inn. .

”NAVN” – Her fører du navnet ditt
”Fødselsnummer” – Her skal fødselsnummeret ditt stå, 11 siffer.
”Forretningsadresse” – Adressen hvor kunstnervirksomheten drives fra.
”Postnr” – Postnummer, 4 siffer.
”Poststed” – Poststedet til adressen hvor kunstnervirksomheten drives fra.
”Telefon” – Telefonnummer som Skatteetaten kan nå deg på.
”Regnskapsfører” – Her kan du føre inn informasjon om din regnskapsfører dersom du har avtale med et selskap om å føre regnskapet ditt. (..dersom du har slik avtale med regnskapsfører, men likevel sitter med denne jobben selv, så bør du seriøst vurdere å skifte regnskapsfører!).

8. Tilleggsopplysninger

Dersom atelier og privatbolig er i samme hus skal det føres inn tilleggsopplysninger om arealfordeling mellom boligdel og atelierdel og slikt her her. Dette kommer tilbake senere i skjemaet også. Dersom du ikke har atelier i samme lokaler som du bor, kan du hoppe over disse feltene, eksempelvis om du leier atelier i et annet lokale.

Har du atelier og bolig i samme hus skal du her gjøre en fordeling mellom hva leiesummen er på hver enkelt av de (dersom du leier) eller ligningsverdi på hver av de (dersom du eier). Normalt er det best å fordele etter areal.

Denne siden på skjemaet kan også benyttes til å gi Skattemyndighetene andre opplysninger de kan ha bruk for ved arbeidet med din ligning. Det kan være forklaringer til noen av de senere postene, eller for eksempel hvordan du har beregnet fordelingen mellom atelier og bolig.

”Samla husleige, straum o.a” – Her fyller du inn de totale kostnadene du har knyttet til bolig/atelier. Kostnader som kan tas inn er husleie, strømkostnader, kommunale avgifter, forsikringer osv. [mer?]

”Leieverdi boligdel” – Eier du egen bolig fyller du inn ligningsverdien på boligdelen her. Leier du bolig fyller du inn antatt leieverdi av boligdelen. Normalt benyttes arealprinsippet her, altså at du deler husleien eller ligningsverdien på antall kvadratmeter som utgjør boligdelen.

” Leieverdi atelier/næringsdel” – Eier du egen bolig fyller du inn ligningsverdien på atelierdelen her. Leier du bolig fyller du inn antatt leieverdi av atelierdelen. Normalt benyttes arealprinsippet her, altså at du deler husleien eller ligningsverdien på antall kvadratmeter som utgjør atelierdel av boligen.

”Areal boligdel” – Her fyller du inn antall kvadratmeter som benyttes til bolig.

”Areal næringsdel” – Her fyller du inn antall kvadratmeter som benyttes til atelier.

”Inneholder de regnskapsførte utgifter også utgifter tilknyttet lønnsinntekt som er ført direkte i selvangivelsen?” – Dersom du er ansatt og mottar lønn fra en arbeidsgiver, så dekkes utgifter til dette arbeidsforholdet normalt av minstefradraget. Dersom du har hatt utgifter til for eksempel innkjøp av materialer eller utstyr som du har nyttiggjort deg av i dette ansettelsesforholdet også, så skal det svares ”ja” her. Et eksempel på dette kan være at du har kjøpt inn kjeledresser som du skal benytte når du maler i kunstnervirksomheten din. Dersom du da i tillegg er ansatt i et snekkerfirma for å spe på inntekten, og bruker kjeledressene når du arbeider med ordinært arbeid der og mottar lønn, så skal du svare ja på spørsmålet her. Kjeledressene er regnskapsført som en kostnad, men også benyttet til å erverve ordinær lønnsinntekt.

”Oppgi hvilke utgifter” – Dersom ja i overstående punkt oppgir du her hvilke utgifter det gjelder.

”Andre tilleggsopplysninger” – Har du andre opplysninger, eller behøver å forklare ytterligere det du har ført inn i punktene over er dette feltet til den bruk.

9. Resultatregnskap – Inntekter

Her skal det føres inntekter, altså hovedsakelig hendelser hvor det kommer penger inn på konto eller kontanter i pengekassen. Men – også byttehandler eller hvor du gir bort kunstverk skal føres som inntekt her. Inntekter som er unntatt skatteplikt, eller ikke er næringsvirksomhet skal ikke tas med. Slike inntekter er Statens Garantiinntekt, Statens Arbeidsstipend, og ikke minst ordinær lønnsinntekt hvor du er ansatt og mottar lønn. Også andre stipender kan være skattefrie og skal føres direkte i selvangivelsen. Ta kontakt med den som deler ut det aktuelle stipendet ved tvil.

Som hovedregel skal du her føre det du har sendt faktura for, mottatt kontanter for ved ordinært salg eller gitt bort.

Alle inntekter utenom de som er unntatt over skal føres opp, og sorteres på de ulike postene 2.01-2.10.

”2.01 Salg fra atelier” – Her skal alle salg du har gjort privat føres. Privat salg vil si salg fra atelieret ditt, fra nettsiden din, via telefon eller lignende. Bytter du kunstverk med noen, skal du inntektsføre antatt salgsverdi for det du bytter bort. Det samme gjelder om du gir bort dine egne kunstverk i gave. Selv om du ikke mottar noen penger eller annet tilbake, så må du inntektsføre verdien som et salg. Dette er på grunn av at du får fradrag for produksjonskostnadene du har hatt til kunstverket.

”2.02 Salg fra utstillinger, kommisjonssalg o.l” – Gjennom året deltar kunstnere ofte på utstillinger hos andre, det kan være gallerier, caféer, utstillinger, markeder eller lignende. Selger du noe på slike tilstelninger, skal inntekten inn i dette feltet. Det samme gjelder om du selger varene dine via en mellommann, såkalt kommisjonssalg. Et eksempel på dette kan være at du får en butikk til å selge varene dine for deg.

”2.03 Andre Salgsinntekter” – Som ”Andre Salgsinntekter” regnes salg av utstyr og materialer som ikke er kunst. Selges utstyr som har så høy kostpris at det kan avskrives (over 15.000 kr), så kan salgsinntekten av denne fordeles over flere år gjennom saldoavskriving. Vi anbefaler at dersom dette er aktuelt, så innhenter du rådgivning fra en regnskapsfører eller revisor. Også andre salgsinntekter som ikke passer inn i 2.01 eller 2.02 kan føres her.

”2.04 Utstillingsvederlag” – Får du et vederlag/honorar for å stille ut i et galleri som ikke er tilknyttet salg av kunst, skal dette føres her. Slike honorarer mottatt i inntektsåret kan også føres opp i pkt. 4.7 senere i skjemaet (det er frivillig).

”2.05 Stipend, priser, reisetilskudd, konkurransepremier” – I denne posten inntektsføres stipender, priser, reisetilskudd, premier og lignende, som ikkeer unntatt skatteplikt som nevnt innledningsvis. Dersom du er i tvil om et stipend eller en pris er skattepliktig eller ei, ta kontakt med den som deler ut midlene. Noen priser skal nemlig føres direkte i selvangivelsen, og ikke i næringsoppgaven.

Dersom du har mottatt et tilskudd/stipend etc som er gitt for å dekke kostnader eller prosjekter som har en varighet lengre enn ut året, så oppgir du i denne posten den delen av tildelingen som knytter seg til dette året. Det resterende beløpet gir du opplysninger om i feltet for Tilleggsopplysninger som vi kommer til senere. Husk på at du da må ta med dette beløpet i neste års selvangivelse.

”2.06 – Inntekter fra kunstneriske oppdrag og konsulentvirksomhet” – Her føres inntekter som stammer fra konsulentoppdrag eller andre kunstneriske oppdrag. Det kan eksempelvis være at du blir hyret inn for å dekorere en vegg for en bedrift, eller at de ber deg om å kjøpe inn kunst for å utsmykke inngangspartiet. Det kan også være at du bistår en annen kunstner med å assistere eller på annen måte bidra til vedkommendes arbeid, uten at du opparbeider deg rettigheter til kunstverket som lages. Det kan også være at du holder kurs for å lære andre ditt håndverk. Merk at dersom du blir hyret inn av andre, så kan det være de betaler ut ditt honorar som lønn. Da skal honoraret ikke inn her. Dette merker du først og fremst ved at du leverer skattekort til oppdragsgiver og blir trukket forskuddsskatt av avtalt honorar. Oppdragsgiver har da dessuten plikt til å innrapportere lønnen du har fått utbetalt slik at den skal dukke opp i selvangivelsen din automatisk. Du må imidlertid passe på at den faktisk har kommet med.

2.07 – Her skal inntekter som ikke passer inn i 2.06 inn. Det kan være eksempelvis bidrag for å delta i konkurranser eller lignende.

2.08 – Dersom du har andre inntekter som ikke passer inn i noen av rutene over, kan du fylle inn disse her. Det kan feks være inntekten fra den ene artikkelen du skrev i avisen, eller DJ-jobben du gjorde på julebordet til naboens selskap. Som nevnt innledningsvis bør du være OBS på at dersom du har andre inntekter i så stor grad at det kan regnes som annen næringsinntekt, så skal du ikke levere næringsoppgave for billedkunstnere, men levere den ordinære næringsoppgaven (RF-1175)

2.10 –Her summeres alle inntekter opp. Dette skjer automatisk av Altinn!

10. Resultatregnskap – Kostnader

I disse postene skal alle kostnadene tilknyttet virksomheten føres opp. Merk at for at en kostnad skal kunne føres opp, så må du ha et godkjent bilag. Det vil si kvittering eller faktura. For kontantkjøp over 1000 kr inkl. mva må dessuten kvitteringen inneholde navn på foretaket ditt skal den være gyldig (og dermed fradragsberettiget) etter regelverket. Alle inngående fakturaer må også være stilet til ditt foretak. Du kan altså dessverre ikke føre opp din samboers bredbåndregning.

Kostnadene summeres opp og fordeles på de forskjellige postene.

2.11 – Her føres alle kostnader til innkjøp av varer og materialer i løpet av året, som skal benyttes i produksjonen av kunstverk. Eksempler er råvarer som maling, rammer, lerreter med mer.

2.12 – Dersom du har ansatte skal du føre lønnskostnadene her. Utbetalinger til andre næringsdrivende (altså om du har hyret inn noen som sender faktura til deg), skal ikke tas med i denne posten. Her er det kun lønnskostnader som skal med.

2.13 – Har du hatt ansatte som har mottatt lønn, jf pkt 2.12, skal du også ha beregnet og betalt arbeidsgiveravgift på lønnsutbetalinger. Dette beløpet skal da føres her. Har du ikke hatt ansatte, hopp over dette feltet.

2.14 – Om du må leie inn noen for å bistå i kunstproduksjonen som konsulenter, eller til å stå modell, transportere kunsten, bistå med montering av selve kunstverket, eller lignende, skal utgiftene til honorar til disse føres her. Dersom de ikke er selvstendig næringsdrivende, men skal motta lønn skal imidlertid honoraret føres i pkt 2.12. Det må da også beregnes arbeidsgiveravgift som føres i pkt. 2.13.

2.15 – Kostnader som knytter seg til selve produksjonen av kunsten skal i denne rubrikken dersom det er utført av utenforstående tredjeparter. Det kan eksempelvis være kostnader knyttet til at du leier inn et firma for å trykke opp flere eksemplarer av et bilde, ber et rammefirma om å ramme inn kunstverket ditt, eller lignende.
Grensene for om noe skal føres i 2.14 eller 2.15 er relativt uklare, men som hovedregel er kostnadene som føres i 2.15 mer knyttet til etterarbeid/masseproduksjon, mens kostnadene i 2.14 har mer med produksjonen av selve kunstverket å gjøre.

2.16 – Her føres kostnader knyttet til dokumentasjon av det ferdige arbeidet. Dette kan være om du skal lage en portefølje av kunsten din eller behøver å dokumentere arbeidet av andre grunner, og hyrer inn en fotograf til å ta bilder av det ferdige arbeidet. Dersom du gjør dette selv, vil kostnader til film/fremkalling kunne føres her.
Merk at dersom du er kunstfotograf, så skal kostnader til film/fremkalling osv føres i post 2.11 som ordinære kostnader til varer/materialer.

2.17 – Med ”Andre fremmede tjenester” siktes det til tjenester som ikke direkte knytter seg til kunstproduksjonen, men som knytter seg mer til det administrative med næringsvirksomheten. Dette er tradisjonelt ekstern bistand fra advokater, revisorer eller regnskapsførere.

2.18 – Innkjøp av verktøy og annet utstyr som har varig verdi skal føres her, forutsatt at de har lavere innkjøpspris enn 15 000 kr. Har utstyret verdi over 15 000 kr skal det avskrives.
Avskrivning vil si at kostprisen for det innkjøpte utstyret vil kostnadsføres over flere år. Du får altså ikke fradrag for hele kostnaden i år 1, men må ta litt etter litt til fradrag i årene fremover.
Hvor mye som skal avskrives pr. år avhenger av hva som er innkjøpt. Verktøy avskrives med 20 % pr. år, mens kontormaskiner (eksempelvis en pc) avskrives med 30 % pr. år. Dette tilsvarer antatt verditap.
Om du har kjøpt inn et verktøy til 100 000 kr, vil det si at du får kostnadsføre 20 000 kr det første året (20 % av 100 000), 16 000 kr det andre året (20 % av 80 000), 12 800 kr det tredje året (20 % av 64 000) osv.

2.19– Dersom du har utgifter knyttet til å holde lokalene i samme stand som da du flyttet inn i dem kalles det vedlikeholdsutgifter og føres her. Eksempler er at du maler gulv og vegger for å dekke over malingssøl som har blitt påført gjennom næringsvirksomheten. Vedlikeholdsutgifter må avgrenses mot påkostningsutgifter. Påkostninger er ombyggingskostnader, nye installasjoner eller annet som gjør at lokalene er i bedre stand enn da du flyttet inn.

2.20 a– Leier du atelier eller arbeidslokale føres total leiesum her. Dersom du også bor i lokalene må du fylle ut feltene om delt bolig/atelier på side 1, som nevnt over på første side, fordele leiekostnaden på henholdsvis boligdelen og atelierdelen, og fylle ut leiekostnaden for atelieret i pkt 2.20 a.

2.20 b – Kostnader du har hatt til lys og varme i ditt atelier føres her.

2.20 c – Har du atelier i egen bolig kan du føre opp kostnadene beregnet på atelierdelen her.

2.21 – Kostnader til frakt av ferdige arbeider/verk skal føres inn her. Det kan eksempelvis være frakt til og fra utstillinger, eller sending til kjøpere. Merk at kjøring med egen privatbil ikke skal føres her, men føres i pkt 2.65. Generelle portoutgifter, altså ikke frakt av kunstverk, men for eksempel søknader og andre brev føres i pkt 2.28.

2.22 – Dersom du må betale eksempelvis et galleri for å få stille ut der, eller må løse medlemskontingent i en bestemt organisasjon for å få stille ut, vil slike kostnader kunne kostnadsføres i denne posten.

2.23 – Her fører du andre kostnader som kan knyttes til utstillinger og visninger. Eksempler kan være lamper som kjøpes inn for lyssetting, kostnader til emballasje som benyttes for å frakte varene til utstillingslokalene, spiker til å henge opp bilder med mer, utgifter til mat og drikke ved vernissasjer med mer.

2.24 – Reiseutgifter som kan knyttes direkte opp mot arbeidet som utføres i næringsvirksomheten føres her i sin helhet. Eksempler på dette er reiser hvor man for eksempel drar til utlandet for å male spesifikke motiver, eller ta bilder og lage skisser til senere bruk. Reiser i forbindelse med utstillinger og visninger føres også her i sin helhet. De har direkte tilknytning til ervervsvirksomheten.

Reisekostnader i forbindelse med kurs og studiereiser må vurderes konkret. Er poenget at du skulle lære noe nytt (videreutdannelse) er kostnadene ikke fradragsberettiget. Er poenget med reisen at du skal holde deg à jour med utviklingen innen ditt fag, er det antatt at reisen er fradragsberettiget. Her må du være forberedt på å kunne argumentere på hvorfor nettopp din reise er nødvendig for å holde deg à jour med utviklingen innen ditt fag.

Reisekostnadene må være dokumenterte med reiseregninger hvor reisemål, reisens formål, og reisens lengde fremgår. På reiseregningen må kvitteringer og andre bilag legges ved.

Dersom det er betydelige reisekostnader som føres opp, kan det være smart å skrive en forklaring til dette i feltet for spesifikasjon av 2.24.

2.25 – Kontingenter til yrkes og næringsorganisasjoner føres her. Inntil kr. 3660 pr år er fradragsberettiget.

2.26 – Kostnader til litteratur er fradragsberettiget i samme utstrekning som reisekostnader for å holde seg à jour med yrket. Faglitteratur er derfor fradragsberettiget og føres i denne posten. Her må det selvsagt også dokumenteres med kvitteringer.

2.27 – Her skal det føres kostnader til elektronisk kommunikasjon, det vil si telefon og bredbånd som overstiger kr. 4.392,-.

2.28 – Her fører du alle utgifter til porto, annonser, kontorrekvisita (penner, skriverblekk, papir, permer etc) og forsikringer knyttet til kunstnervirksomheten. Det betyr at livsforsikringer, bilforsikring osv skal holdes utenfor. Det som skal fradragsføres her er kostnader til forsikringer som forsikrer kunstverk, utstyr og næringslokalene.

2.29 – Har du noe som avskrives (anskaffelser med kostpris over 15 000 kr med antatt varig verdi over 3 år) så skal årets avskrivingsbeløp føres her. Her kan det anbefales å ta kontakt med regnskapsfører eller revisor for å være sikker på å få det korrekt. For å komme frem til summen som skal føres her benyttes skjema over Eiendeler og gjeld i næring, fra næringsoppgavens nest siste side, pkt 3.01-3.04. I tillegg skal skjema RF-1084 Avskrivninger fylles ut og legges ved næringsoppgaven.

2.30 – Benyttes privatbil i næring (maks 6000 km pr. år) gis det fradrag pr. kjørte kilometer i næring etter satser fastsatt årlig. For 2016 er satsen 3,80 kr pr. kilomenter. Dette beløpet føres da ikke her, men i post 2.65. Det anbefales da at det føres kjørebok som kan legges frem som dokumentasjon dersom Skattemyndighetene etterspør det.
I denne posten skal det kun føres kostnader til yrkesbil, det vil si bil som utelukkende benyttes i næring. Benyttes bilen til både privat og yrkeskjøring, skal det fastsettes en privat fordel etter spesielle regler som tar hensyn til kjørelengde, bilens alder og bilens listepris. Vi anbefaler at det tas kontakt med regnskapsfører eller revisor ved slike tilfeller.

2.31 – Har du driftskostnader som ikke passer inn i overstående poster kan disse føres her. Det bør legges ved en forklaring på hva disse kostnadene er.

2.40– Her summeres fradragene opp. Igjen – Altinn fikser det!

2.50 – Inntekter minus utgifter er lik driftsresultatet før kapitalinntekter og andre korreksjonsposter.

11. Beregning av næringsinntekt

På denne siden av skjemaet skal vi ta resultatet fra forrige side og korrigere for eventuelle skattemessige fordeler som privat bruk av næringsbil, eller skattemessige fradragsberettigede ekstrakostnader som bruk av privatbil i næring.

2. 51 – Her skal det stå det samme beløpet som i pkt 2.50 om alt funker.

2.60 – Dersom yrkesbil er brukt privat skal fastsatt privat fordel føres her. Se pkt 2.30 andre avsnitt. Dette punktet brukes altså bare i de tilfeller hvor bil er et driftsmiddel i næringen. Ikke i de tilfeller hvor du har brukt din privatbil i næring.

2.65 – Brukes privatbil i næring føres kilometergodtgjørelsen opp her. Du ganger antall kilometer du har kjørt i næring med 3,80 kr og får fradrag for summen. Pass på at du kan dokumentere distansen du har kjørt. Det kan være Skattemyndighetene vil ha bevis.

2.70 – Her skal driftsresultat etter korreksjonspostene 2.60 og 2.65 dukke opp av seg selv.

2.73 – Dersom du av en eller annen grunn har gevinst- og tapskonto skal du føre beløpet hentet fra skjemaet RF-1219 her. Dersom du ikke aner hva dette er for noe, har du sikkert ingen gevinst- og tapskonto og kan hoppe over dette feltet. Er du i tvil ta kontakt med en regnskapsfører eller revisor.

2.90 – Her summeres alt opp, og du kan se om du har overskudd eller underskudd i næring som overføres til selvangivelsen din. Merk at du må notere deg overskuddet/underskuddet og føre dette inn i selvangivelsens post 2.7.6 (Næringsinntekt) manuelt til slutt.

12. Eiendeler og gjeld i næring

På denne siden føres avskrivningsverdiene for anskaffelser som har en antatt varighet på over 3 år og en anskaffelseskost på over 15.000 kr. Som vi har nevnt tidligere i guiden er dette en metode som anvendes for å fordele kostnaden ved et innkjøp over flere år. Feltene 3.01 til 3.03 er for innkjøp som har blitt gjort tidligere år og som fortsatt skal avskrives. Dersom du har avskrivninger fra tidligere år må du hente frem fjorårets selvangivelse og se gjenstående beløp der.

3.01 – 3.03 – I felt for Årets saldoavskrivninger føres det inn årets avskrivningsbeløp. Eksempelvis om gjenstående saldobeløp er 100 000 i saldogruppe a som avskrives med 30 % pr. år, skal det føres inn 30 000 i post I. Tilsvarende gjøres i de andre saldogruppene.

I felt for Nedskrevet verdi pr. 31.12 (II) føres det i overnevnte eksempel 70.000 ettersom det er det som står igjen for nedskriving pr. 31.12.

13. Eiendeler og gjeld

Her fortsetter eiendeler- og gjeldsskjemaet. På denne siden skal vi summere opp eventuelle fakturaer du har sendt ut som du ikke har fått betalt for (regnes som en eiendel) og eventuell gjeld du har tilknyttet næringsvirksomheten din. Har du kontanter i kassen som stammer fra for eksempel salg av kunstverk skal du summere opp kontantene og føre det inn på denne siden.

3.04– Her skal summen fra forrige side dukke opp om alt fungerer som det skal.

3.05– Her føres ubetalte, men utsendte fakturaer. For eksempel om du fakturerer en kunde 10.000 kr den 31.12 så vil det mest sannsynlig være utestående fordring pr 31.12.
3.06– Her føres alle kontanter, bankinnskudd o.l som hører til næringsvirksomheten. Har du for eksempel kontanter i en bankboks i utlandet som stammer fra kunstsalg, så opplyser du om beløpet her.

3.07– Igjen imponerer Altinn med sin regnekunnskap!

3.08– Her føres det opp lån som er knyttet til næringen. Det kan være til banker, privat eller andre.

3.09– Sum eiendeler minus Sum gjeld er lik netto næringsformue. Summen dukker opp her.

14. Opplysninger om kunstnerisk aktivitet

Disse postene er frivillig å fylle ut, og er til for at Skatteetaten skal kunne gjøre en vurdering av den kunstneriske næringsvirksomheten som utøves. For at virksomheten som drives skal kunne anses for å være næringsvirksomhet, stilles det krav til at den er egnet til å gå med overskudd på sikt. Skatteetaten foretar derfor en konkret vurdering av omsetningen og overskudd/underskudd, i forhold til opplysningene som blir gitt her.

”Kunstnerisk utdanning” – Fyll inn kunstnerisk utdanning fra og med VGS og oppover.

”Medlem av billedkunstnerorganisasjoner” – Er du medlem av billedkunstnerorganisasjoner fyller du inn informasjon om disse her.

”Separatutstillinger siste 10 år” – Antall separatutstillinger du har hatt de siste 10 årene. Fyll inn tallet!

”Deltatt i kollektivutstillinger siste 10 år” – Antall kollektivutstillinger du har deltatt på de siste 10 årene.

”Separatutstillinger i inntektsåret” – Antall separatutstillinger i løpet av inntektsåret.

”Deltatt i kollektivutstillinger i inntektsåret” – Antall kollektivutstillinger du har deltatt på i inntektsåret

”Utstillingsvederlag er utbetalt for følgende kollektivutstillinger” – Hvilke kollektivutstillinger har du fått betalt for å delta på?

”Planlagte separatutstillinger” – Har du fremtidige separatutstillinger planlagt? I så fall hvor og når?

”Har de siste 10 år deltatt i konkurranser” – Hvilke konkurranser har du deltatt i de siste 10 årene?

”Representert i større samlinger?” – Er noen av dine kunstverk representert i større samlinger? I så fall – hvilke?

”Mottatt stipend” – Har du mottatt stipend for kunstnervirksomheten din? Oppgi alle typer stipend her.

”har hatt statens garantiinntekt for kunstnere” – Dersom du har mottatt Statens Garantiinntekt oppgir du tidsrommet for dette her.

”Særlige opplysninger” – Her fyller du inn andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av din kunstnervirksomhet som en næringsvirksomhet.

Gratulerer! Du har nå kommet deg gjennom Næringsoppgaven for Billedkunstnere. Som nevnt i post 2.90 må du nå lagre og gå tilbake til fanen “Selvangivelse for næringsdrivende” og fylle inn årets resultat manuelt der. Velg “Endre” og legg til post 2.7.6 “Inntekt fra annen næring”. Dersom du har underskudd i din næring skal dette inn i post 3.2.19

Du må også legge til vedleggsskjemaet “RF-1224 Personinntekt fra enkeltpersonsforetak” og fylle ut dette.

TIPS: I skjemaet RF-1224 vil du bli spurt om en “NæringsID”. Her kan du fylle inn RF1242 siden du er billedkunstner.